Ett eller annet sted på soverommet er det en kveks/veps/kvaks/kves. Den har klart å komme seg ut gjennom et bittelite hull i den provisoriske vepsenettingen min som egentlig er en gammel ikea-gardin. Ikke nok med det, så er åpningen i vinduet på halvannen cm, så den har visst lagt inn litt av en innsats for å komme inn i rommet og vekke meg fra en relativt fin, men snodig, drøm.

Så kommer det egentlige problemet. Jeg er livredd veps. Jeg er så redd veps at jeg faktisk vurderte å tape igjen nøkkelhullet fordi den vepsen åpenbart ikke har noen problemer med å suge inn magen for å nå målet sitt. Meg.

Så da sitter jeg her i stua og forsøker å pønske ut en plan for å få den jævelen ut. Det å gå inn i rommet og klaske den på snuten med en sammenrullet avis, er uaktuelt, jeg bommer under press. Det å ta på seg strengstemmen funker heller ikke, det har jeg prøvd. Gjennom nøkkelhullet, vel å merke. Eneste halvfornuftige løsningen jeg ser nå er å ta med meg alt jeg trenger for en dag, legge det i gangen, lukke opp stuevinduet, lukke opp soveromsdøra, beine som et helvete ut og sette meg der til det blir kveld. Men det føles litt tåpelig.

Også jeg som hadde tenkt å slumre en halvtime til…

Edit: Jeg har endret overskriften til noe morsommere

Dette er selvfølgelig tatt fra xkcd

…er at han gjør sånne ting som å avise fryseren midt på natta ved hjelp av varm stekepanne og skrujern.

Jeg har bestemt meg for å ikke blande meg inn.

For en uke siden leverte jeg bacheloroppgaven min. Den oppgaven hadde jeg gruvd meg til å skrive siden jeg startet audiografstudiet for tre år siden. Vips, så var den inne. Ikke en eneste gang hadde jeg jobbet gjennom natta, jeg hadde ikke drukket to liter kaffe for å kunne holde jobbingen gående konstant i tolv timer, og jeg fikk ikke panikk i det hele tatt i løpet av de tre månedene.

Var absolutt ikke slik jeg så for meg at det skulle gå for seg. Jeg har ikke engang feiret.

Så var det jobbsøking. Ble innkalt til jobbintervju til den første stillingen jeg søkte på. Det var et årsvikariat og nært Bergen der svigerfamilien er. Ypperlig! Bestemte meg for å legge inn en ekstra innsats, så jeg leide meg en bil (på tross av mulighet for videointervju), dro med meg tidligere audioslave Benedicte, og kjørte ned (kommer muligens et mer utfyllende innlegg om dette).  22 timer tok turen og jeg trodde jeg skulle dø opptil flere ganger.

Jeg fikk ikke jobben.

Så er det snakk om flytting. jeg har nå innsett at vi ikke kan bo i den koselige loftsleiligheten med hems resten av livet og flytting er i nær framtid. Jeg må altså ta mot til meg og gjøre et ærlig forsøk på å kaste det jeg egentlig ikke trenger, noe jeg har store problemer med. Resten skal i bananesker. Jeg er redd det blir mange av dem.

Før den tid, skal jeg ha en praktisk eksamen. Jeg  skal under strengt oppsyn av to sensorer forsøke å ha en normal samtale med en liksompasient og gjennomføre noen hørselstester. Etter det skal jeg forsvare bacheloroppgaven for en sensor som kan hundre ganger mer enn meg. Det skal bli skøy.

Når det er gjort er jeg ferdigutdannet og arbeidsledig, med mindre Haukeland Sykehus vil ha meg.

Det skjer litt mye for tiden, litt for mye, spør du meg. Så jeg beklager at jeg oppdaterer så sjelden at det er pinlig.

Jeg skal skjerpe meg, jeg lover.

Om ikke annet kommer det sikkert noen innlegg om arbeidsledighet og om hvordan jeg betaler ned studielånet jeg har bygd meg opp ved å ta en treårig utdannelse innen tidenes smaleste felt, ved å jobbe på Rema 1000.

Jeg er overraskende lik Aileen Wuornos når jeg kommer rett ut av dusjen. Er ikke det grunn nok til å sminke seg, så vet ikke jeg.

Foran en alkis i butikkø to minutter på åtte. Jeg har lært nå.

Jeg har reist nordover på påskeferie og var i går på pub. Jeg ønsker derfor å komme med noen tips til hvordan man overlever på bygdafest, dersom dere noen gang skulle havne i den situasjonen.

1. Si “Heeeei!” og klem alle du får øyenkontakt med. Du kan ha gått i klasse med dem.
2. Si “Heeeei!” og klem alle du får øyenkontakt med. Du kan være i slekt med dem.
3. Forbered deg på å være i slekt med minst halvparten av folka du møter.
4. Ha et lag med ull innerst, det hjelper deg å holde varmen når du går hjem med øl over hele deg.
5. Vær kledd for anledningen. Vernetå anbefales.
6. Kle deg lagvis, det blir fort 40 grader og ingen tenker på å åpne et vindu.
7. Hvis du blir bedt til dans, si høflig men bestemt “nei”, dansegulvet er fullt av øl og glasskår. Og hæler. Spisse hæler. (Se punkt 5.)
8. Ha alltid en boks general på innerlomma. Folk vil ha og tar ikke et nei for et nei.
9. Ikke vær alvorlig, da kommer noen og setter seg i fanget på deg og prøver ved hjelp av fingrene sine å tvinge munnen din til å smile.
10. Ikke skriv melding, da er du superkjip og noen kommer og tar mobilen din.
11. Hvis noen ramler ned trappa, le og si “Haha, tyyypisk [navn]“. Ikke hjelp.
12. Ha med niste. Ølkøen er lang og køkulturen er ikke-eksisterende.
13. For guds skyld ikke vær avholds, da er du enten gravid eller ubeskrivelig kjip og alle prøver å stappe i deg drikke.
14. Ikke heng fra deg tøy i garderoben. Plutselig møter du dine egne klær i døra.
15. Ha med lommetørkle. There’s bound to be blood.
16. Ikke be noen passe på veska di. Plutselig finner du den midt på dansegulvet.
17. Ikke si nei takk til å smake på andres drikke. (Se punkt 13.)
18. Ikke dra hjem før stengetid. Folk legger deg i bakken om de må.
19. Ikke fjern blikket fra drikken din. Mangel på øyenkontakt betyr at den er fri.
20. Og sist men ikke minst IKKE si til noen at du har nye klær på deg. Spesielt ikke hvis det er en ny kåpe du er kjempefornøyd med og du står ved siden av en som synes det er kjempemoro å late som han søler øl på deg. Han søler nemlig øl på deg.

Nå burde du være rustet til å på fest på bygda. Lykke til og må Gud være med deg.

Jeg kom til å tenke på en ting her om dagen. Ifølge Wikipedia, er Wii Play det bestselgende konsollspillet noen sinne (hvis vi ikke regner med sammenlagte tall for Nintendogs eller spill som følger med konsoller i bundles), med ca. 21 millioner solgte spill. Når vi da tenker på at vi er rundt 6 milliarder folk her på kloden, vil litt kjapp regning vise at det er solgt 3,5 kopier av Wii Play per 1000 personer. Det er egentlig temmelig imponerende. Hvis vi regner med spill som kommer i bundles, tar Wii Sports ledelsen med ca. 40,5 millioner solgte spill, eller omtrent 7 per 1000. Det er ganske mye.

Med tanke på hvor mye fattigdom det er rundt om i verden, og Nintendos klager på hvor stort piratmarkedet er i Kina og Sør-Amerika, kan man begynne å lure på hvor mange av disse spillene som er her i vesten, og hvor mye større tettheten er her enn det estimatet jeg ga tidligere. Det virker som at de fleste tallene for salg av spill og konsoller hovedsaklig kommer fra Japan, Europa og Nord-Amerika, ihvertfall for enkelte spill, med det er uvisst om dette gjelder for alle. Men hvis vi for tankeeksperimentets skyld går ut fra at det stemmer, kommer vi frem til at av de rundt 1,4 milliardene (alle tall fortsatt hentet fra Wiki) som bor i de tre områdene , har omtrent 15 av 1000 Wii Play, og omtrent 30 av 1000 Wii Sports.

I og med at Wii Sports kun blir solgt sammen med Wii, utenom i Japan og Sør-Korea (takk til Ingar for opplysningen) , og at salgstallene til Wii sammenfaller godt med salgstallene til Wii Sports (i hvilken grad kilden er pålitelig er en annen sak), blir konklusjonen at omtrent 3 av hundre i Europa, Japan og Nord-Amerika har en Wii i huset. Og folk trodde at Wiien kom til å bli en fiasko?

(For å ta steget bort fra grensen mellom spekulasjon og fri fantasi, og helt over i fri fantasi, kan vi tenke oss at i og med at Wii blir markedsført som en familiekonsoll, bruke kjernefamilien med sine to foreldre og 1,6 barn som verktøy for å finne ut hvor stor tettheten er mtp. husholdninger. Hvis ikke regnestykket mitt er helt feil, kommer vi frem til at en av rundt 28 husholdninger har en Wii stående. Det må jo være enda mer imponerende?).

Noen andre som har filosofert rundt dette?

Sånn i etterpåklokskapens ånd innser jeg nå at det å sluke en halv ostekake på to dager kanskje ikke er så veldig kompatibelt med mitt nye sunnhetsregime.

Men jeg dro med meg en kompis ned i fallet, så da føles alt så mye bedre.

Mann spilte Wii-Fit, satte fast skolissen i en ubeskyttet kant på brettet, ble dradd framover etter forsøk på rask springmarsj, skallet hodet i tven og fikk kraniebrudd. Ble sendt på sykehuset, men livet sto ikke til å redde. Wii Fit-brettet lo ondskapsfullt og trekkes nå fra markedet.

*snarl*

Men akk, nei.

En mann med et hjerte som en tikkende bombe døde som følge av det minste snev av fysisk aktivitet. Wii Fit-brettet er uskyldig og behandles nå for sjokkskader.

Jeg begynner å bli rimelig lei av at spill brukes til å skape en sjokk-effekt og hører jeg om en sak til der de kobler det at en fyr går postal med gaming, hyler jeg.

Men DET er en diskusjon jeg ikke burde gå inn på nå. Det har jeg ikke sterkt nok hjerte til.