For en god stund siden gikk luften ut av bloggeballongen for min del. Jeg fant ikke på noe mer å skrive om, og å publisere fyllstoff til inspirasjonen kom tilbake, var ikke noe for meg, så jeg tok meg lik så godt en pause fra hele greia.

Jeg tror mye av skylden ligger i det at jeg flyttet fra Trondheim. Jeg gikk fra å leve et slapt studentliv, til å ha to jobber i Bergen. Jeg kunne såklart ha skrevet om hvor mye det suger å jobbe på en Shellstasjon, men valgte å la være. Det kommer nok med tiden nå når jeg har lagt min tid som Shellansatt så langt bak meg at den nesten kom foran meg.

I tillegg spiller jeg mye mindre nå enn før, noe som ikke gir så veldig mye mening nå som vi har penger til å kjøpe alle spillene vi har lyst på og har to store flatskjermer å spille på. Mangelen på spilling førte til at jeg ikke hadde noen spill å skrive om heller. Alex spiller fortsatt spill, men han orker ikke å anmelde noen spill for tiden, så da forsvant det en del mulige bloggposter der.

Jeg har nå tre alternativ. Jeg kan drite i hele bloggen, jeg kan begynne å skrive om tilfeldig tema som er uinteressante for alle andre enn meg, eller jeg kan finne en ny nisje. Iversen foreslo ost, da det finnes for lite osteblogger. Et annet alternativ er å blogge om katter, men hvem andre enn meg bryr seg om Hagbart gjorde X og Viktor svarte med å gjøre Y?

Det mest logiske for meg å gjøre er å skrive om ting jeg kan. Jeg kan lyd, ører, høreapparater, TV/film, katter, spill, mat, PC/Internett, så la meg bare fortsette med det, så får vi se hvor ofte bloggen blir oppdatert med de rammene.

Smakte forresten en god ost i sommer. Den var mørkegul og smakte godt sammen med en lilla drue. Vet ikke hva slags ost det var, og derfor er jeg ikke osteblogger, Ivers.

Dette er Hagbart, verdens mykeste kattunge som jeg kjøpte for halvannen uke siden. Ja, du hørte riktig, jeg betalte penger for en bastardkatt. Årsaken til denne litt pussige handlingen er at vi i Bergen har en organisasjon som heter “Kattens Vern”. Organisasjonen jobber med å gi hjemløse katter i Bergen et hjem, og det er da virkelig en organisasjon å støtte, eller hva?

Hvis du bor i Bergen og har lyst på en katt anbefaler jeg at du tar en titt på kattensvern.no, besøker dem i Fyllingsdalen eller stikker innom butikken på Marken.

For hver katt du gir et hjem, hjelper du mange andre.

Episode 1 var en lang humrefest. Skaperne har lagt inn humor overalt uten å dra det for langt. Guybrush var like sjarmerende som alltid og spillet var sånn akkurat passe vanskelig.

Hvis jeg klarer å få Alex til å prioritere å spille gjennom episoden istedet for å sitte på Kongregate hele dagen lang, kommer det kanskje en skikkelig anmeldelse med tiden, men jeg lover ingenting.

Jeg kan med hånden på hjertet si at The Tales of Monkey Island er verdt pengene og jeg skal kjøpe episode 2 så snart jeg ikke har minus på kontoen lenger. Jeg gleder meg!

Du gjettet ikke riktig. Den koster 3500 kroner. Tre tusen fem hundre kroner!

Jeg siterer: NØKKELPLAGG I HØSTGARDEROBEN: Fra catwalken - rustrød strikkejakke fra Etros kolleksjon. Øverst til venstre i grå grov strikk (kr 3500, Vince/Netaporter.com), turkis med store knapper (kr 350, KappAhl) og i stripete ull (kr 800, Samsøe & Samsøe). Se selv.

Det er ti ganger mer enn jeg trodde. Jeg er helt sikker på at en lignende jakke fra H&M eller KappAhl, som koster en brøkdel av prisen, varmer like godt.

I følge Destructoid har du klokka 1 natt til lørdag 19. september mulighet til å få Tales of Monkey Island: Chapter 1 “Launch of the Screaming Narwhal” gratis. Hvis du ikke er kjent med Monkey Island-serien, anbefaler jeg at du griper sjansen og prøver det gratis, for jeg er helt sikker på at du kommer til å like det.

Da jeg først spilte Monkey Island spilte jeg det på min brors Amiga 500. Det gikk så där, jeg og hovedpersonen Guybrush Threepwood ble stående fast med en gummikylling med en slags trinse mellom føttene og kom meg ingen vei. Jeg skylder på at jeg bare var en liten pike og at jeg har langt mer erfaring med pek-og-klikk-spill nå enn jeg hadde da.

Hvis du vil ha den gratis trykker du bare her når tiden er inne, eller hvis du er sikker på at du kommer til å like det, kan du kjøpe de to første episodene her, det koster deg  $34.95, ca 200 kroner (det finnes også for øvrig som WiiWare).

-

Guybrush Threepwood: Is the lemonade good?

Kenny Falmouth: Oh gosh, yes! It’s a very healthful drink! Even better for you than placing leeches on your tongue.

Guybrush Threepwood: Wow! What’s the lemonade good for?

Kenny Falmouth: It’s a dandy tonic for scurvy. It’ll cure all your symptoms, including, but not limited to: gradual weakening, aching muscles, sunken eyes, painful gums, ashen skin, loss of teeth, internal bleeding, the reopening of old wounds, diarrhea, kidney failure, fainting, halitosis, and death.

Guybrush Threepwood: Will it cure evil pirate curses?

Kenny Falmouth: No, but it has a refreshing citrus flavor with no unpleasant aftertaste.

-

Guybrush: How much wood would a woodchuck chuck if a woodchuck could chuck wood?

Carpenter: A woodchuck would chuck no amount of wood since a woodchuck can’t chuck wood.Guybrush: But if a woodchuck could chuck and would chuck some amount of wood, what amount of wood would a woodchuck chuck?

Carpenter: Even if a woodchuck could chuck wood and even if a woodchuck would chuck wood, should a woodchuck chuck wood?

Guybrush: A woodchuck should chuck wood if a woodchuck could chuck wood, as long as a woodchuck would chuck wood.

Carpenter: Oh shut up.

-

Guybrush: You’re about as fearsome as a doorstop.

Murray the demonic talking skull: Is it a really evil-looking doorstop?

Guybrush: Never mind.

Så signer på denne underskriftskampanjen, folkens, det tar bare noen sekunder.

Alex har i den siste tiden vært spikret foran PCen. Årsaken til dette er at han har oppdaget kongregate.com, en spillside som ikke er direkte ny, men allikevel uoppdaget av oss fram til for et par uker siden (ok, han oppdaget den for et år siden og glemte den fullstendig).

På Kongregate finner du hundre tusen millioner spill fra forskjellige utviklere i alle mulige sjangre. Alt fra enkle spill for hvermansen til vanskelige spill jeg bare gløtter bort på før jeg finner noe annet. Du har mulighet til å registrere deg for å samle såkalte badges du får poeng for og som gjør at du går opp i level. Perfekt for en achievementhore som Alex, altså.

Noe av det første jeg spilte var Bloons Tower Defense 3, en spin-off av det mer kjente Bloons. Her skyter apekatter ballonger med kanon. For deg som ikke er kjent med tower defense-spill er det spill som har en bane der det kommer fiender traskende også må du sette ut våpen her og der langs banen, gjerne på en lur plass, for å drepe alle fiendene før de kommer seg til den andre siden og kverker deg.

Enkelt nok.

I teorien.

Etter en liten stund anbefalte Alex at jeg heller spilte Gem Craft. Hvorfor? “Fordi edelsteder er shiny”. Shiny ting er min kryptonitt.

I Gem Craft skal du bruke edelstener som skyter kuler mot rare kryp. Edelstenene kan kombineres til bedre edelstener som er mye mer badass (et tips er å kombinere de gode edelstenene med maange sugne edelstener, da får du superduper firing speed, og det vil du ha, tro meg). Er du skikkelig flink, kommer det opp hemmelige brett. Og du får et badge. Mmm, badge.

Hvis du heller liker adventure-spill, kan du gi helten Reemus en sjanse. Reemus og den lilla skapningen Liam er skadedyrbekjempere og tråkker rundt og havner i trøbbel. Det er et riktig så fornøyelig pek-og-klikk-spill med litt humor som ikke er så vanskelig at jeg blir sint.

Eller hvis du ikke har et hjerte, kan du spille Seppukuties. See you in hell.