Litt om samling og litt om Guitar Hero til DS

Posted by Alex on Tuesday 13 January 2009


Jeg er en liksomsamler. Det vil si, jeg er glad i å samle på ting. Det være seg blader, bøker, spill, musikk eller film. Og jeg har et godt øye til spesialutgaver. Men jeg er ikke av typen som kjøper noe flere ganger i flere utgaver. Det har jeg ikke råd til. Jeg er heller ikke av typen som tråler alle butikkene i byen på jakt etter en spesiell utgave. Dersom det ikke er noe eksepsjonelt spesielt med det, selvsagt. Men jeg kan godt drasse med meg plater og bøker for å få dem signert. Jeg har planer om å erstatte de fleste paperbackene mine med hardcover-utgaver etterhvert, men akkurat nå, så er det for mye som kommer ut og for lite penger. Dessverre.

Men poenget er: I dag kom jeg over noe litt spesielt. Jeg var innom Outland for å plukke opp en bok av Steven Erikson, The Lees of Laughter’s End. Det gikk jo i og for seg greit, men da jeg kom til kassa, ble jeg spurt om jeg var samler. Nja, svarte jeg. Mannen bak kassa informerte meg så om at han hadde en annen utgave av boka, signert av både Steven Erikson og James Barclay, som skrev forordet. I tillegg var det en nummerert utgave, nærmere bestemt nummer 89 av 500. Prisen var noe stivere, men jeg greide ikke å si nei (det bare snakk om 80 kroner ekstra, så det var ikke den mest alvorlige prisstigningen). Hvorfor skriver jeg dette? Jeg antar det er fordi jeg har et skrytebehov. Og kanskje jeg er litt mer enn en liksomsamler likevel?

Et annet kjøp jeg ikke greide å la gå fra meg i dag, var på Gamestop. Jeg var egentlig innom i håp om at de hadde importert Chrono Trigger til DS, noe de ikke hadde. Det de derimot hadde, var tilbud på Guitar Hero: On Tour til DS. 200 for spillet og gitargrepet. Det var jo i og for seg billig, selv om det er relativt gammelt. Spillet ble lunkent mottatt, både av kritikere og Guitar Hero-samfunnet, og det har gjort at jeg ikke har kjøpt det enda. En ganske skralt låtutvalg talte heller ikke i spillets favør. Men nå fant jeg det altså, og da jeg kom hjem, la jeg posen med spillet i i stolen og gikk ut for å gjøre noe annet. Min bedre halvdel rasket det til seg umiddelbart, og her kommer hennes reaksjon etter litt testing:

Dette var antakeligvis første gangen jeg får gjøre mer enn å ta utenpå plasten på et nytt spill, så jeg følte meg beæret. Etter litt knoting med å montere knappene på DSen (man leser da ikke bruksanvisningen), fikk jeg endelig satt igang spillet. I et halvt minutt. Jeg var uheldig å røre bittelitt på hånda slik at kontakten mellom DSen og knappene ble brutt, så jeg fikk beskjed om at jeg måtte starte spillet helt på nytt. Gleder meg til det skjer i en solo.

Så kom jeg til tutorialen (sier vel egentlig litt imot meg selv der i og med at jeg nettopp disset bruksanvisninger). Jeg er egentlig relativt dreven i Guitar Hero, så tutorial var egentlig ikke så nødvendig, men jeg følte jeg hadde behov for et lite kurs i og med at jeg ikke akkurat er vant med å måtte rope Rock On ut i intet hver gang jeg ville ha starpower. Mens jeg så for meg pinlige episoder på ekspressbussen hjem, fikk jeg beskjed om at det også er mulig å blåse diskret inn i mikrofonen eller simpelthen trykke på skjermen for å aktivere den. Tusen takk for den. Etter ca to sekunder med spilling oppdaget jeg at lillefingeren min er for kort. Enten det eller så er de tre andre fingrene for lange, jeg fikk uansett ikke til å bruke den blå knappen uten å “strekke meg”.

I tillegg til at fingrene mine enten er for korte eller for lange, er de også for tykke. Jeg trykte på flere knapper enn jeg tenkte i hytt og pine og fullførte på grunn av det kun 73% av første sangen. Nederlag. Etter tutorialen og 73% av en OK Go-sang hadde jeg tredobbel senebetennelse og musearm i venstre hånd, og jeg sier det med en gang; det blir trolig en stund før jeg orker å ta opp skiten igjen. Da spiller jeg heller vanlig senebetennelsesfri gitar-Guitar Hero. Der kan jeg i det minste komme gjennom sangene. På expert. HAH!

Du kan da skjønne at jeg mildt sagt var litt skeptisk når DSen var ledig. Jeg satt meg spent ned og spente på meg grepet. Allerede da kom det første problemet. Jeg har store hender, og grepet var lite. DSen er også (relativt) smal, slik at håndleddet på venstrehånda blir bøyd i særdeles unaturlige vinkler. Høyrehånda må også holdes i merkelige vinkler for å greie å slå på strengene på skjermen. I og med at det å slå på strengene utføres ved å føre en plekterformet stylus frem og tilbake over skjermen, får man også veldig lite feedback, både på timing og rytme. Det føles derfor som om en bommer titt og ofte uten grunn. Ikke så veldig imponerende, med andre ord. Jeg greide å spille gjennom tutorialen og to låter før håndleddet sa stopp. Hvis Guitar Hero til konsoller medfører risiko for Carpal Tunnel Syndrome, er Guitar Hero til DS en sikker måte å få det på.

Heldigvis kostet det bare en tohundrelapp.

3 Comments for 'Litt om samling og litt om Guitar Hero til DS'

  1.  
    January 13, 2009 | 11:30 pm
     

    Slike ting skal man skryte av, og med god grunn. Og kun 80 kr ekstra må jo karakteriseres som røverkjøp.

    Ellers er det bare å vente til 6.februar på Chrono Trigger. Ikke det at jeg ikke har spilt det før, men det er noe ekstra med det å faktisk betale for et slikt kvalitetsspill. Noen spill fortjener hver krone spillerne må betale for det.

    Senebetennelse har jeg hatt mine uheldige møter med før i livet (altså, jeg spiller, bruker data og spiller piano - det er selvsagt at måtte få senebetennelse en eller annen gang). Så når jeg ser på den ergonomiske oppbygningen til Guitar Hero DS merker jeg at noe i hodet mitt skriker nei!. Enough said.

  2.  
    Alex
    January 13, 2009 | 11:54 pm
     

    Jeg må si jeg virkelig gleder meg til Chrono Trigger. Det er et av de spillene jeg kan spille om igjen og om igjen, og det er, som du sier, et spill en absolutt burde betale for. Og da er det jo hendig at det kommer ut til DS. Ihvertfall så lenge portingen er brukbart utført. Og ut ifra det jeg har lest, så skal den være det.

    Senebetennelse er ikke noe moro, nei. Jeg har hatt det et par ganger i forbindelse med gitarspilling, men heldigvis aldri noen kroniske saker. Det som dog er genialt med utformingen av Guitar Hero: On Tour, er at det er fysisk umulig å sitte for lenge. Det er rett og slett for smertefullt.

  3.  
    February 6, 2009 | 12:15 pm
     

    [...] liker å klage en gang i blant. For en tid tilbake, klaget jeg over at Chrono Trigger ikke hadde kommet ut enda. Før det igjen, klaget jeg over at PS2en min [...]

Legg igjen en kommentar

(Må fylles ut)

(Må fylles ut)