Juletre
Som dere sikkert skjønte av min lille historie om pappas forhold til juletrær, så er vi en familie som verdsetter juletre særdeles høyt. Faktisk såpass høyt at vi på et punkt har hatt seks juletrær i og utenfor huset. Vi har selvsagt et perfekt symmetrisk grantre i stuen (bilde av dette kommer senere), en smal furu eventuelt en edelgran i gangen som dere ser bilde av til høyre, et lite grantre på balkongkanten som vi alltid er redd for at vinden skal ta, en nydelig liten gran mellom ytterdørene som alltid blir vandalisert tredje juledag når det er revyfest på samfunnshuset, og tidligere hadde jeg og min bror et tre på hvert vårt rom (tidligere gran, senere thuja). Min tradisjon med juletre på soverommet ble svakere og svakere etter det året jeg våknet med en langbeinedderkopp i senga. Juletre er stort og er en av de desidert viktigste tingene med jul.

Sildsalat
Dette er egentlig en litt trist historie. Ikke en trist historie i form av at noen har dødd av det eller tatt oppskriften med seg i grava, trist i form av at jeg har kastet bort 21 år med sildsalatspising. Jeg har fram til nylig vært en anelse sær i matveien. Og jeg mener ikke anelse som i ironi, jeg mener bokstavelig talt LITT sær i matveien. Det er nemlig tre ting jeg har bestemt meg for at jeg ikke liker. Sildsalat, raspeballer og lutefisk. Ingen av de tingene hadde jeg smakt, jeg hadde bare bestemt meg for det. En jul fikk jeg det plutselig for meg at denne salaten skulle jeg jammen meg prøve. Ble til at norgesglasset var tomt innen tre dager. La oss si at jeg spiste halvparten av innholdet i det glasset, en halv liter. Det betyr at jeg i løpet av mitt kresne liv har gått glipp av over ti liter med sildsalat. Sånt er til å bli trist av.

Pakker
Vi kan være så voksne og anti-materialistiske vi bare orker, men pakker har betydning. Ihvertfall for meg. Dette er en stor klisjé, men for meg er det å gi bort gavene som er morsomst, antageligvis på grunn av at jeg bruker så lang tid på å finne akkurat den rette og enda lengre tid på å pakke de inn fint. Dessuten er det noe med en haug med gaver under treet som får det til å krible i magen. Bare tanken på hva det kan være og om det er det som du så tilsynelatende diskret hintet til tidligere i år. Det er lov å klemme litt, men ikke for mye, man skal ikke spoile innholdet, man skal bare ha en smakebit. Kjenne på tyngde og konsistens. Man blir en liten unge av sånt.

Snø
Hvis jeg skulle ha rangert disse ti punktene etter viktighet, så hadde dette punktet trolig hoppet ett hakk ned pr. år. Før var snø ekstremt viktig, men nå er det bare å innse at det kommer aldri igjen til å bli like mye snø som det var da vi var små, sånn er det bare. Det er trist, sant og fryktelig deprimerende.

Julebrus
Jeg drikker egentlig ikke så mye julebrus i selve julen, delvis på grunn av at min mor har vært tannlegesekretær i førti år og delvis på grunn av at jeg har drukket så mye i førjulstiden. Det er to situasjoner der jeg er avhengig av å ha en flaske julebrus eller to. Den ene er når jeg sitter og pakker inn julegaver, den andre er når jeg ser Tre Nøtter Til Askepott på julaften.

Tre Nøtter til Askepott
Altså, dette er en selvfølge. Vis meg en jente som ikke MÅ se Tre Nøtter til Askepott på julaften og jeg kaller deg en løgner. Dette er julefilmen over alle julefilmer og er viktigere enn Grevinnen og Hovmesteren og Reisen til Julestjernen tilsammen.

Julesanger
Jeg synger julesanger fra midten av november, til Alex sin store forargelse. Det går i en salig blanding av norsk og engelsk, lystig og melankolsk, alt etter humøret. Jeg synger når jeg er glad, når jeg er trist, når jeg er hjemme alene og når vi har besøk. Og når jeg kjører bil alene, DA synger jeg, da!

Klementiner
Hver jul slår pappa på stortromma og kjøper en kasse klementiner (jeg insisterer for øvrig egentlig på å kalle det mandariner). Vi hiver i oss -minst- fem hver dag men allikevel kommer vi ikkehalvveis ned i kassen før julen er over og klementinene har blitt grønne. Det er liksom ikke jul før jeg har fått en klementinsprut i øyet og tråkker rundt med seige fingre konstant uten at det bryr meg videre.

Familie
Nok en selvfølge. Det er nok ikke mange der ute som frivillig tilbringer jul alene, men de finnes. Jeg har aldri skjønt det. Hvis man har mulighet til å tilbringe jul med familien og i tillegg har et godt forhold til dem, hvorfor stikker man da til syden og steikes under solen i ørti varmegrader da? Familie er devinitivt nummer én på listen. Nå fikk jeg en anelse hjemlengsel.

Fellesfrokost
Hver morgen dekker mamma et digert frokostbord med egg, klenning, hvitlefse, sildsalat, nystekte rundstykker, te, kaffe og masse annet pålegg. På den måten starter vi hver dag i julen med å sitte halvtrøtt rundt bordet og undre på i hvilken ende man skal starte i. Så kan man heller duppe litt foran peisen etterpå.